Til Antarktis og Sydpolen.

Drømmen om en lang og tøff rute i Antarktis, og tur til Sydpolen, skal nå bli en realitet. Planen er å dra i oktober 2017.

106 år etter den første gang ble gått av Roald Amundsen, jobber jeg mot å bli den første kvinne til å gå ruten hans til Sydpolen.

Turen vil være på ca 2050 km, og vil gå over ca 80 dager.  For å komme oss ut til kysten og startpuktet der Framheim engang lå må vi bruke skiseil / kite. (700 km) Vi kan ikke bli flydd helt ut.

Vi skal  legge ut ett depoter der vi blir droppet av flyet, rett under Axel Heiberg breen. Alt av utstyret, mat og brensel vi gi  hver av oss  ca 160 kg utstyr til hele turen. Fra kysten og inn skal vi ikke bruke hjelpemidler for å ta oss fram. Kun ski, pulk og egen kraft.

Utfordringer underveis vil i hovedsak være kulde, vind, høyde og bresprekker.

I dette området er det en gjennomsnittstemperatur på -30 til -40 grader. Vinden kan gjøre at vi kan få ned i -70 effektive kuldegrader. Det er kjent at det er sterke fallvinder, spesielt på deler av Axel Heiberg breen og inn på platået.

Vi skal gjennom flere områder med store og farlige bresprekker, noe som krever gode forberedelser.

Fra Ross Barrieren på 600-700 m, skal vi opp Axel Heibergbreen til platået på ca 3000 meters høyde, noe som tilsvarer ca 4200 meters høyde i Himalaya. Luften er tynn og inneholder bare ca 70 % oksygen, noe som gjør at vi må ta forhåndsregler for ikke å få høydesyke.

Planlegging og forberedelser er i gang, og med meg på laget har jeg fått hjelp av noen av de beste i verden på vanskelige og tøffe turer, under ekstreme forhold. Alle har lang og bred erfaring fra polare strøk og krevende ekspedisjoner. Se www.Ousland.no og CV til Børge Ousland, Lars Ebbesen, og Bengt Rotmo.

Turen vil være unik på mange måter:

Den er lang og krevende, og henger høyt som en av de vanskeligste rutene å gå i Antarktis. Derfor har heller nesten ingen gått denne ruten tidligere.

At vi ikke kan bli flydd ut til startpunktet, men må ta oss ut de 700 km fra der vi blir «droppet» for i det hele tatt å kunne starte turen , gjør  det  enda mer krevende. Og noe som regnes for neste umulig å gjøre.

Det vil være en historisk rute, da den er den første ruten som ble gått til Sydpolen.

Den vil være en førstegangstur for en kvinne. Ingen kvinner har til nå klart å gå denne ruten, så jeg synes det er på tide at det blir gjort nå, 106 år etter førsteturen.

Jeg ønsker å sette en ny standard for ernæring, og fysisk utholdenhet, og mental styrke. Og er derfor opptatt av å knytte til meg gode samarbeidspartnere.
Hvis vi lykkes, vil turen skape vår tids ny polarhistorie!

astrid-sign

Background
Fakta ekspedisjon
Turen vil være 2050 km lang.
Turen må fullføres innen 80 dager som er vinduet/maxtid tilgjengelig for lange turer i Antarktis.
Totalt vil vi ha med ca 160 kg utstyr hver.
Vi skal bruke vindseil /kite for å ta oss de 700 km ut til kysten og starten på turen.
Vi skal opp i 3000 m høyde.
Jeg ønsker å sette en ny standard for ernæring, fysisk utholdenhet og mental styrke, og jobber derfor bevisst med å knytte til meg et godt team på disse områdene.

Om Roald Amundsen til Sydpolen:

De første til å nå polpunktet 1911, var Roald Amundsen og hans menn.
Sverre Hassel, Oskar Wisting, Olav Bjaaland og Helmer Hansen.

De startet 19 oktober 1910 fra Framheim ute ved Rosshavet med 52 hunder.

De nådde polpunktet 14 desember 1911.

Her satte de opp et telt med det norske flagg, og en liten vimpel med navnet FRAM og kalte det Polheim.

Amundesen skriver:
I teltet – i en liten pose- etterlot jeg et brev, skrevet til H.M Kongen med oplysning om, hvad vi hadde utrettet. Veien hjem var lang, og så meget kunde hænde, som kunne sette oss selv ut av stand til å berette om vår færd. Ved siden av dette brev skrev jeg en kort epistel til Scott, som jeg antok ville bli den første til at finde stedet.

Noe han ble 17 januar 1912. Brevene ble senere funnet i teltet hvor Scott og hans menn endte sin ferd.

Amundsen og hans menn kom tilbake til Framheim 25 januar 1912, da med 11 hunder, etter en ferd på 99 dager over isen.
Der kom skuta FRAM tilbake og hentet dem, og de begynte den lange ferden tilbake til sivilisasjonen., for å gi verden opplysningen om at Sørpolpunktet var nådd.

Om Antarktis:

Er det kaldeste, mest forblåste og tørreste kontinentet på jorden, og inneholder 90 % av all is på jordkloden. Kontinentet strekker seg over ca 14 millioner km2, og er større enn Europa.

Det meste av landet er dekket av en tykk iskappe, men det finnes også flere fjelltopper på ca 3000 meters høyde.

Årsgjennomsnittstemperaturen er på -60 ° C, i de høyesteliggende områdene, og ned i -10 ° C ved kystområdene.

Den kaldeste temperatur målt noensinne er målt der til  – 89,6 ° C.

Når den kalde luften fra platået strømmer ned mot kysten, kan disse fallvindene forårsake store snøstormer, med store vindhastigheter.

Av dyreliv er det store pingvin og sjøfuglkolonier. I havet er det flere typer sel, og om sommeren kommer også flere hvaltyper til havområdene i Antarktis.

Antarktis er spesielt velegnet for studier og globale miljøendringer, som f.eks klima, ozonreduksjon og miljøgifter. Kontinentet fungerer som et referanseområde og kan bidra til å gi svar på mange spørsmål knyttet til de store og overordnede globale endringene som berører menneskeheten i dag.

Simple Share Buttons